Mappeoppgave 3: Barn og unges mediekultur

Barn og unges mediekultur

Samfunnet har de siste tiårene endret seg drastisk på mange ulike områder, og mye av endringene kan skyldes teknologien og den mediekulturen som har oppstått. Som et resultat av verktøyene vi “alle” har fått tilgjengelig, har måten vi omgir oss med den digitale verden blitt svært synlig og nødvendig. Den hverdagen vi opplever i dag, er i stor grad preget av digitale medier og verktøy, noe som igjen vil påvirke måten vi må/bør undervise på i skolen. Vi må endre de tradisjonelle måtene å drive skole på, slik at elevene klarer å henge med i tiden, og på denne måten unngå at det skapes for store digitale skiller i samfunnet. Dette gjør at kravene som blir stilt til de som arbeider i skolen stadig utvides, og vi som profesjonsfaglig digitale kompetente lærere, må sørge for at vi er oppdatert generelt på digitale hjelpemiddel vi skal bruke i undervisning, i tillegg til medie-og teknologi-kulturen hos de unge. I denne oppgaven skal jeg ta for meg hvordan barn og unges mediekultur og 21st century learning-filosofien kan eller bør endre klasseromspraksisen i norske skoler. I første del vil jeg legge frem hva jeg legger i 21st century learning, i tillegg til kjennetegn i mediekultur og læring hos barn og unge. Deretter vil jeg legge frem mulige konsekvenser dette kan tenkes å gi meg som lærer og min undervisning. Avslutningsvis vil jeg forklare og vise hvordan jeg som lærer kan rent praktisk bruke digitale medier i klasserommet, gjennom å bruke et visuelt eksempel.

Del 1 – 21st century learning og kjennetegn ved barn og unges mediekultur

Hva som kjennetegner barn og unges mediekultur og læring er et omfattende, men viktig felt, og spesielt for de som er ansatt og arbeider i skolen. Som lærer vil det være en del av profesjonen å alltid gjøre sitt beste i forhold til å være oppdatert innen ulike tema/områder. Jeg vil her først forklare hva jeg legger i begrepet 21st century learning, og deretter punktvis introdusere noen kjennetegn ved barn og unges mediekultur og læring.

Med begrepet 21st century learning mener jeg handler om at vi klarer å utnytte de ressursene vi har tilgjengelig i vår tid, til å fremme enda mer læring. Noen av de kompetansene som kan regnes med at en 21st century learner bør inneha er:

  • kunne bruke teknologi effektivt og målrettet.
  • informasjonskompetanse
  • samarbeidskompetanse
  • kreativitet og innovasjonskompetanse
  • være kildekritisk
  • refleksjonskompetanse

Dagens unge er født inn i et samfunn hvor digitale redskaper er høyst tilstedeværende for de aller fleste. De fleste hjem vil ha mobiler, pc`er, nettbrett og lignende. Dette innebærer ifølge Krokan (2008) at barn og unge i dag er digitalt innfødte. Disse personene vil ha gode muligheter for å navigere seg gjennom bruken av digitale hjelpemidler, mens en såkalt digital immigrant (en som ikke er født i “den digitale” tidsalder, vil måtte ha veiledning i form av opplæring eller en bruksanvisning for å kunne ta i bruk det digitale elementet (Krokan, 2008).

På ett år går altså åtteåringen fra å være en nybegynner på digitale verktøy til å bli en relativt avansert søker, navigerer, produsent og kommunikator i den digitale kulturen. Han lærer av eksperter på feltet, han driver samarbeidslæring med jevngamle og oppsøker selv aktivt kunnskap.

      (DKL111N-1, Leksjon u.40, Fra konsument til produsent).

 

Dette avsnittet, hentet fra leksjon u.40, synest jeg beskriver det hele på en kortfattet, men presis måte. Jeg mener 21st century learning handler mye om selvutvikling, som stadig må holde tritt med den fremgangen vi ser i samfunnet, og da spesielt digitalt. Barn og unge i dagens samfunn vil jeg se på som uredde, utforskende og nysgjerrige – som gjerne prøver seg frem på ulike arenaer for å være med “der det skjer”. Det som jeg også tror driver dagens unge til å holde seg oppdatert på det tekniske, er at det er relevant for deres egen rolle i samfunnet. At noe er relevant, vil ha stor effekt for egen motivasjon og læring (Saavedra & Opfer, 2012). Elevene, eller dagens barn og unge, ser at bruken av et digitalt redskap er meningsfylt for dem, og ønsker dermed å oppnå brukerkompetanse i dette. Dette er kanskje vanskeligere å “se” for digitale immigranter, nettopp fordi de faktisk har klart seg uten de digitale verktøyene som finnes i dag, tidligere.

 

En digitalisert skolehverdag – konsekvenser for meg og min undervisning

Denne delen i oppgaven er svært interessant for meg å skrive, da jeg selv vil hevde at jeg er født inn i en digital hverdag. Med mine 23 år, har jeg vokst tett opp med ulike teknologiske verktøy for “hånd”. Men selv om jeg til en viss grad kan kalles en digital innfødt, har jeg også sett utfordringer og konsekvenser det kan gi. Jeg vil her legge frem ulike problemstillinger eller utfordringer som kan oppstå i en skolehverdag fylt med digitale aspekter.

Som lærer vil en direkte konsekvens være at man alltid må holde seg oppdatert på hvordan vi skal bruke de hjelpemidlene eller redskapene vi har tilgjengelig på skolen. Vi må fysisk være i stand til å bruke, produsere og skape i undervisning og for undervisning, og gjøre dette på en måte som øker læringstrykket i elevgruppen. At man hele tiden må bruke tid på å lære seg dette, kan igjen gå utover den tiden man har disponibel til andre ting. I tillegg til at jeg som lærer skal være i stand til å bruke de ulike digitale verktøyene, må jeg sørge for at måten jeg bruker de på er relevant og motiverende for elevene. Uten motivasjon og relevans vil det være vanskeligere for elevene å faktisk lære. Derfor vil en måtte finne ut hva som er det “hotte” i tiden, og spille på elevgruppens interesser. Vi må vite “hvor” eleven oppholder seg i mediene, slik at vi kan peile oss inn på deres arenaer, og flette det sammen med det skolerelevante pensumet for økten/perioden. I de digitale arenaene, som ved alt annet, vil det og være et danningsaspekt. Jeg tror det er ekstra viktig for oss lærere å være interessert og kjent med elevers sosiale media-verden, slik at vi kan veilede dem, slik at de vet hvordan de bør og skal oppføre seg i disse forumene. Sist, men ikke minst, vil mye av læringen som foregår i skolen være ganske tradisjonell og kjent. Grunnkunnskapen i fagene vil alltid være i fokus i undervisningen vi har, men på grunn av teknologi og nye medier, har vi fått en rekke muligheter til å gjøre pensum mer aktuelt, lærerikt, spennende, relevant og motiverende for de som skal lære. Vi må sørge for at vi ikke stopper opp i tiden, vi må alltid være obs på “hvor det skjer”.

 

Del 3 – Et praktisk eksempel på bruk av digitale redskap som læringsfremmende hjelpemiddel i klasserommet.  

I denne delen velger jeg å presentere hvordan man rent praktisk kan implementere de digitale mediene i undervisningen. I eksempelet tar jeg for meg en økt/periode, hvor jeg forklarer hvordan du som lærer kan flette sammen ønsket relevant pensum, med elementer fra elevenes mediekultur.

Eksplisitt skrivetrening ved hjelp av digitale hjelpemiddel:

I denne timen handler det om hvordan en lærer på 7.trinn, på en lærerik og motiverende måte, kan gjennomføre en økt med fokus på skrivetrening. Prinsippene som ligger til grunn for økten kan du kjenne igjen fra «sirkelen for undervisning og læring» som stammer fra David Rose og Jim Martin (Rose & Martin, 2012). For økten har jeg valgt ut følgende kompetansemål som sier at elevene skal kunne:

  • bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler
  • forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
  • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving

                                                                                                               (Udir.no, 2013)

Det er viktig at elevene har klart for seg målet med økten, og som lærer må man velge ut og bryte ned de generelle kompetansemålene til forståelige delmål som elevene kan forholde seg til. I denne perioden er målet at elevene skal få en større forståelse for hvordan bruke og lage sammensatte tekster med varierte virkemidler digitalt. Dette skal de igjen kunne anvende, slik at de selv kan produsere tekster, ved å aktivt bruke modellteksten vi har jobbet med.

Innledningsvis nevnte jeg at litt av grunnlaget for økten kommer fra “sirkelen for undervisning og læring”. Dette er en modell som er omsatt til norsk av skrivesenteret, og er basert på den australske “Teaching Learning Cycle, utviklet av Rose og Martin. Denne modellen, eller måten å arbeide på går under namnet “sjangerpedagogikk” på norsk (Fjørtoft, 2014). Teorien grunner i at elevene skal mestre skolens krav gjennom eksplisitt trening, der en har økt fokus på modellering og et aktivt og tett samarbeid mellom lærer og elever gjennom alle prosesser. Dette skjer ved at elevene i første fase får vist en modelltekst, som man i felleskap dekonstruerer. Man plukker den fra hverandre, og finner ut hvilken rolle de enkelte elementene har i teksten. Deretter skal man i felleskap skape en ny tekst, nært basert på den modellteksten en allerede har jobbet grundig med. I etterkant av dette, vil alle elevene følt på mestring, da de har vært med på å skape en tekst som oppfyller alle de kravene som ligger til grunn. De vil da være klare til å begynne å produsere tekster (i denne sjangeren) på egen hand. I denne økten har jeg som lærer bevisst valgt en sjanger som jeg vet barn og unge (elevene) er opptatt av, nemlig innlegg i sosiale medier. Vi skal lære hvordan vi anvender et digitalt program, canva, til å utforme en sammensatt tekst som vi kan dele på facebook, instagram eller twitter om vi ønsker det. I samarbeid med elevene finner vi ut at vi skal lage en bursdagshilsen til en god venn. I videoen i linken nedenfor viser jeg hvordan jeg modellerer og skaper en tekst sammen med elevene. I en autentisk klasseromssituasjon ville en selvfølgelig fått en dialog med elevgruppen, og deres innspill ville blitt tatt med i modalitetene/teksten vi skaper. Link til video med forklaring:

https://drive.google.com/file/d/0B5ebV0mWQklNVV9ENlUwczdNMGM/view

 

Kildehenvisning:

Fjørtoft, Henning (2014): Norskdidaktikk. Bergen, Fagbokforlaget.

Krokan, A. (2008) Oppvekst i det digitale nettsamfunnet (Lenker til en ekstern side.)Lenker til en ekstern side.. Utdrag fra: Moderne oppvekst- nye tider, nye krav. Oslo: Universitetsforlage

Rosefsky Saavedra, A. & Opfer, V. (2012) The Rand blog. Nine Lessons on How to Teach 21st Century Skills and Knowledge.    Lastet ned 19.10.17

https://www.rand.org/blog/2012/10/nine-lessons-on-how-to-teach-21st-century-skills-and.html

Utdanningsdirektoratet (2013). Kompetansemål etter 7.trinn. Lasta ned 18.10.2017:

https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-7.-arstrinn

Rose, D., & Martin, J. R. (2012) Learning to write, reading to learnd. Genre, Knowledge and pedagogy in the Sydney school. Shieffiled; Equinox

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s